søndag, oktober 15, 2006

36000 skritt uten utsyn

Etter at jeg flyttet ned fra Kirkenes til Oslo i juni har jeg sakte men sikkert begynt å savne snaufjellet, mer og mer. Vel er det korselig med skog i Nordmarka også, men jeg savner rett og slett litt utsikt.

Så for noen dager siden skrev jeg et innlegg på diskusjonsforumet fjelforum.net og spurte om hvor langt vekk fra Oslo man må for å komme over tretoppene. Fra Lillehammer og nordover er jeg godt kjent, men planen var å finne noe litt nærmere.

Ett av forslagene som kom dreide seg om en liten topp i Nordmarka som heter Kobberhaugene, og som ligger rett ved en DNT-hytte. Jeg kikket på kartet og fant ut at det ville være en grei søndagstur å gå dit. Samboeren hadde "jentekveld" i kåken i går, og var mindre klar for fysiske strabaser, så jeg kjørte inn til Hammeren i Maridalen alene.

Jeg trasket innover, og innså fort at denne stien ikke skilte seg mye fra Nordmarka forøvrig. Skig, skog og skog. Men med håpet om litt utsikt tasset jeg taktfast og målbevisst videre. Før jeg dro la jeg en grovplan som tilsa at jeg burde være hjemme i 16-tida, men bena var ikke helt med, så jeg sakket stadig etter på skjemaet.

Først i 15-tida var jeg på Kobberhaughytta, og begynte oppstigningen til utsiktspunktet. Jeg følte meg som en ekspedisjonsdeltaker der jeg klamret meg fast i den bratte fjellsida (skjønt det vil være dristig å kalle Kobberhaugene for fjell. La heller "fjell" bety at det var mye stein å klatre i der)på veg opp. Vel framme, klar for å få et overblikk over Oslo Kommunes skoger og familien Løvenskiolds arvegods, fikk jeg dette utsynet:

Jepp... Svette og stive lår bare for å få et syn av et herlig tåkehav. Med magen skrikende etter middag startet jeg på tilbaketuren. Halv seks, 5 timer etter start var jeg tilbake ved bilen i Maridalen.

Til Heidi, Ann Merethe og alle dere andre som traver rundt med skritt-tellere for å oppnå de obligatoriske 10000 skrittene per dag: Jeg telte etter at jeg gikk med en gjenomsnittlig skritt-takt på 120 skritt i minuttet. Jeg gikk i 5 timer. Fortjente jeg da den tallerknen med is og sjokoladesaus som jeg tok til dessert i dag?

6 kommentarer:

AM sa...

Helt klart! Det er farlig å miste for mange kalorier på en gang.

KnutR sa...

All ære til de som holder stiene her til lands ved like - uten bruk av motor.
Som du kanskje vet er jeg lite bevandret i slike strøk, og må derfor avdekke min uvitenhet med dette spørsmålet: Hva i helvete er "skig" ?

Stine sa...

36 000 skritt uten tilsyn mener du vel. ;)

Anonym sa...

Du fortjener både en tallerken med is og en med sjokoladesaus for den der. Og jeg ditto for å ha hatt vett nok til å ikke bli med :)

Vi tok båten til Hovedøya istedet. Der var det skikkelig høstfint - stille, nesten folketomt, høstfarger og bølgeskvulp. Min form for søndagstur.

Anonym sa...

Øystein, jeg har tagget deg:

http://beatesrasteplass.wordpress.com/2006/10/17/ting-jeg-fattet-for-seint/

Heidi Fleiss sa...

Jeg synes du skal spise pudding & co direkte fra magen!