Det rumler i magen - Rakfisken er i hus

Jeg er en tilhenger av tradisjonsbærende mat. Gjerne mat som lukter litt rart og som har vært lagret omtrent fra den tiden matretten ble oppfunnet. Lutefisk er litt oppskrytt, men jeg skjønner ikke at folk kan synes at gelefisk uten smak er så forferdelig. Smalahove står på lista over mat jeg vil smake, og nå er rakfisken i hus.

Jeg har spist rakfisk siden jeg var liten, og foreldrene mine var i starten litt bekymret og usikre på om små barn har godt av å spise mat som i utgangspunktet har gjennomgått en forråtnelsesproses. Men genene var tydeligvis hardføre, for både jeg og min elskede søster har overlevd fint. Søstra mi var dessuten skremende tidlig ute med både blåmuggeost og pultost.

Men nå er det altså rakfisktid. Ica Maxi annonserte med rakfisk i både 4-kilosboks og løsvekt, og samboeren og jeg enige om å kjøpe et par fisker. Da jeg kom til butikken var fiskedisken tom og i ferd med å vaske, men damen bak disken tilbød meg en 4-kilosdunk. Jeg tenkte meg om et halvt sekund, og fant ut at det tros alt bare var å fryse ned. Så i går kveld tuslet jeg hjem i reget med 4 kilo råtten fisk under armen.

Men hvordan skal man så bli kvitt 4 kilo fisk? Fasiten er selvfølgelig rakfisklag. Så den 11. november bør du holde deg unna Sandaker om du har en litt følsom nese. Og det fine med rakfisklag er at det også er en god unnskyldning for å drikke opp litt av akevitten som står i skapet og godgjør seg. Om du ikke er bedt, men mener du burde vært det, er det bare å gi meg et vink.

Skål!