Sykkel med forbannelse
I vinter kjøpte jeg meg ny sykkel. En morsom liten Hard Rocx Salt som jeg modifiserte litt for at den skulle passe perfekt til meg. Den hadde kort ramme, kunne manøvreres på en femøring og hadde skikkelig fete dekk.
Jeg fikk ikke brukt sykkelen noe særlig før sommeren, men i juni dro frøken snupp og jeg på en liten sykkeltur i Marka. På en smal sti var det plutselig en tynn stubbe gjemt bak lyngen som grep tak framhjulet mitt, og kastet meg hodestups over styret. Jeg seilte så lang jeg var og fikk et ublidt møte med bakken foran meg. På vei ned på magen for å gi moder jord en ufrivillig klem, tok jeg meg for med armene og fikk en real kakk i høyrehånda.
Dagen etter var helvetet i gang. Hånda gjorde satans vondt, og jeg forbandt den godt. Det virket ikke som noe var knekt, så jeg regnet med at det ville lege seg selv uten hjelp av lege. Etter et par dager kjøpte jeg meg en håndleddstøtte, og da denne begynte å lukte litt stramt, kjøpte jeg en til for å kunne veksle på når den ene var til vask. Og til sammen koster vel disse ca 250 kroner stykket.
Sommeren gikk, og hånda var ikke fult så vond, men verket om jeg belastet den. Jeg sluttet å bruke støtte, for den hadde liten funkson. Sykkelen ble brukt til et par småturer, men sto mest ubrukt i påvente av at hånda skulle bli bra. Så en dag var sykkelen borte. I løpet av natten hadde en eller annen jævel sagt sesam-sesam med stor avbitertang, og låsen lå igjen alene og avklipt. Vel ordent det seg med forsikting, men det var jo lite kos at den forsvant alikevel.
Så, tre måneder etter tryningen fant jeg ut at det kanskje var lurt å gå til lege for smertene i håndleddet som hverken gjør meg i stand til å skru opp persienner eller vaske opp. (Strengt tatt er jo ikke dette så veldig synd, men det er bedre å ta oppvasken i ny og ne enn å ha vondt.) Og hva ble resultatet? Joda, 200 kroner hos legen, rekvisisjon til røntgen som kostet et par hundringser og resept på to pakker brexidol til en drøy hundrings stykket. Og da ble vel alt bra? Neida... Røntgenbildene viste ingenting. Brexidolen gav liten virkning. Så i dag var jeg hos legen igjen. Pling, 150 kroner. Og han gav meg resept på mer brexidol. Pling, 100 kroner til (ganger 3). Og siden han ikke kan si helt hva som er feil, fikk jeg rekvisisjon til en fysioterapeut. Og der blir det mer pling, pling og pling.
Summerer vi sammen beløpene som har komemt etter tryningen, begynner det å bli noen kroner. Og jeg har enda ikke fått syklet noe særlig, særlig ikke etter at sykkelen ble stjålet.
Det må hvile en forbannelse over den sykkelen. Får bare håpe at vedkommende som stjal den også arvet forbannelsen...
1 kommentar:
Jeg venter med skrekk og gru på mandag.. Sykkelen er fremkomstmiddelet for dagen da bilen står til tørk på et verksted (lang historie).
Isen har funnet veien til Gjøvik, og piggdekk er slettes ikke innkjøpt til sykkelen. Her kjøres det piggfritt.
Hjelm er for mammadalter så lenge fremkomstmidlet ikke har motor, og jeg pleier å være smalere i øya klokka halv 8 om morran enn en kineser i regntia.. Detta er jo en knalloppskrift på hjernerystelse og sykehusopphold..
Har du noen tips til hvor jeg bør bestille time før jeg stikker? Jeg tenker kiropraktor, tannlege og doktor..
Legg inn en kommentar