VG-lista Topp Humbugg

VG-lista Topp 20 fyller til neste år 50 år. Det hele startet med en liste i VG i 1958, og har i en årrekke vært eget radioprogram på NRK. I 1995 ble også lista eget TV-program. VG-lista Topp 20 er antakelig den mest kjente og annerkjente lista for populærmusikk i Norge.

Den har bare ett lite problem som enkelt og greit kan illustreres med følgende spørsmål:

Når kjøpte du siste en singel?

Eller enda mer presist:
- Når kjøpte du en singel fra en av de butikkene som får lov til å innrapportere salgstall til Grammofongrossistenes Forening (GGF)?

Når du leser, hører eller ser på lista, får du ingen informasjon om hvor mange singler som faktisk er solgt av hver låt. Når man ser at enkelte sanger går igjen på listene flere uker på rad kan man jo begynne å regne seg til at salget hver enkelt uke ikke kan være fryktelig høyt. Og er det noe som har blitt et blodoffer for filnedlastinger, vil jeg tro det er singelsalget.

Kan vi ikke en gang for alle bare begrave Topp 20-lista? At den er et tomt skall med stor andel av råtten musikk kjøpt av et fåtall fjortisser som ikke hadde råd til mer enn en singel for lommepengene sine burde veie tyngre enn behovet for å holde på merkevaren. VG, NRK og GGF: Ta til vettet!

Fiberhysteri

Ikke nok med at Ringnes har kommet med Imsdal-varianten "Lime og Fiber", på vei hjem i dag traff øynene mine også en plakat med reklame for "loff med fiber". Imsdal reklamerer med at fiberinnholdet i vannet dekker 15% av dagsbehovet, og jeg tviler ikke et sekund på at kostholdsekspertene som mener at fiber-trikset til Imsdal er humbugg har rett.

Og loff med fiber? Er ikke det brød?

Tilbake på sykkelsetet

I fjor hadde jeg en sykkel med forbannelse. Først sørget den for at jeg skadet meg, og så ble den stjålet. Men nå begynner hånda å bli noen lunde bra igjen, og det begynte å bli på tide å bruke forsikringspengene på en ny sykkel.

Denne gangen falt valget på en Hard Rocx Stone Machine. Denne moellen er ikke like leken som den forrige sykkelen jeg hadde, men den er uten tvil bedre til å tilbakelegge kilometer med.

Været i dag var helt fantastisk, temperaturen tippet 10 plussgrader, og samboeren skulle bort for å tilfredsstille sine kunstneriske sanser. MEd andre ord en perfet anledning for å teste egen form og ny sykkel.

Jeg startet fra Brekke ved inngangen til Maridalsveien, og planen var å følge ruta rundt Maridalsvannet. Det første stykket går på asfalt, men etter en stund svinger man av forbi en gård, og herfra følger løypa en skogsbilvei. JEg var blitt varslet at jeg måtte ta av veien ved gården, men klarte alikevel å sykle rett forbi. Jeg passerte Sandermosen Stasjon uten å egentlig tenke hverken på at jeg ikke hadde sett noe til Maridalsveien eller at Gjøvikbanen går rett nordover fra Oslo, mens ruta rundt vannet gikk i retning øst og sør.

Etter en stund kom jeg til Sørbråtaskogen, et boligfelt som av en eller annen grunn er plassert godt utenfor Markagrensa, og her kjente jeg meg igjen. Straks etter ble jeg tatt igjen av en annen syklist. Han kunne fortelle at jeg hadde syklet skammelig feil. Han hadde også tenkt å sykle samme ruta som meg, men droppet det fordi veien (som jeg glemete å svinge inn på) var i drøyeste laget sølete. Jeg tenkte tilbake på nedoverbakkene jeg nettopp hadde lagt bak meg, og kjente at de ville gjøre seg dårlige som oppoverbakker. Mens den andre syklisten snudde, kjørte jeg derfor ned til Maridalsveien, og tok denne sørover igjen.

Underveis kjente jeg at kroppen fungerte, og irriterte meg over at jeg hadde bommet. Jeg bestemte meg derfor for å prøve å komme meg rundt vannet alikevel. Ikke lenge etter sto jeg igjen i krysset, hvor jeg en time tidligere hadde svingt inn for å komme meg rundt vannet, og startet på nytt. Etter en liten stundt møtte jeg han jeg hadde snakket med om veien (han så en smule overrasket ut over at han møtte meg igjen) og så kom jeg endelig igjen til veien hvor jeg skulle ta av.

Informanten min hadde helt rett. Det var vått. Men jeg tenkte at nå fikk offroad være offroad, og tråklet meg opp i gjørma. En annen syklist kom etter meg, men hun fant ikke den samme tilfredsstillelsen i å sykle i gjørmete traktorspor som meg, og snudde fort. Veien har i løpet av vinteren fungert som skiløype, og snart var søle og slaps erstattet med isete skiløyperester. Heldigvis var det meste greit å sykle på, og selv om ballanseegenskapene fikk et par interesante utfordringer kom jeg med til Kjelsås uten store problemer. Og etter to og en halv time var jeg hjemme igjen etter å ha kjørt slalåm mellom horder av osloboere langs akerselva.

Dette kan bli en bra sykkelsesong. Denne gangen satser jeg på å holde meg på setet.

Friday, lovely friday!

I dag er jeg glad. Selv om en dårlig kebab trakk ned, gjør det godt å vite at man har gjort et ærlig dags arbeid.

Etter fire dager på hjemmefronten med snørr og tett hode kreket jeg meg i dag på jobben igjen. Hodet brukte litt tid på å komme seg inn i jobbemodus, men da jeg hadde skummet gjennom mailen var jeg stort sett på skinner igjen.

Jeg hadde egentlig lovet å levere en artikkel til et blad på fredag for en uke siden, men dette ble effektivt torpedert av andre mer presserende arbeidsoppgaver, samt at basiluskene som hadde begynt å herje med kroppen satte en effektiv demper på arbeidstempoet. På mandag, tenkte jeg, ja da skal jeg gå på jobb å skrive den artikkelen. Men da mandagen kom og snørr rant i strie strømmer var det bare å glemme alt som het jobb og heller senga sammen med en like snørrete samboer.

Og tirsdag kom, og tirsdag gikk. Onsdag det samme. Og i går, torsdag kjente jeg hårene reise seg på ryggen når jeg tenkte på artikkelen samtidig som jeg hadde i bakhodet at dette var da dagen da jeg skulle ha publisert en intranettportal for prosjektet vi holder på med. Og uten meg ble det heller ingen portal.

Så da jeg kom på jobb i dag, visste jeg at det neppe ble noe artikelskriving før sent på ettermiddagen heller. Men da klokka ble to, var jeg fortsatt i godt slag, og inne i en ordentlig driv. Oi, tenkte jeg, kanskje jeg skal jobbe en time overtid i dag?

Og så begynte jeg å sulle litt med artikkelen, og det gikk som bare rakkern. Og den ene timen jeg hadde tenkt meg å jobbe over, passerte. Da jeg etter to og en halv overtidstimer (på en fredag!) pakket sammen, var det med visshet om at den grøvste jobben var gjort. Og følelsen av å kunne krysse av en tredjedels dag til avspasering føles igrunn ganske godt.

På vei hjem tasset jeg innom Platekompaniet for å se om de hadde noe spennende å bruke gavekortet jeg fikk til jul på. Og det hadde de. Kaizer Chiefs har sluppet ny plate, og det er jo en grei ting å ha i samlinga. Dessverre lå gavekortet igjen hjemme, men nå vet jeg iallefall hva jeg skal bruke det på. Nok en pluss for humøret.

Siden jeg jobbet på meg litt overtidstillegg i tillegg til avspasering fant jeg også ut at det kunne være greit å være litt kaksete og kjøpe en kebab. Kebaben var under pari, men selv med en kresen kebab-gane klarte ikke denne opplevelsen med kaldt kjøtt, vassen salat og ekkelt sterk tomat-salsa å ødelegge humøret.

Så nå sitter jeg nå her, da. Alene, i en leilighet hvor samboeren i løpet av dagen har vasket og brettet klær og tatt oppvasken, og nyter en øl og har Keane på behagelig høyt nivå på anlegget. En bra fredag. Tror nesten jeg må ha en whisky.

Sutring om styret i Helse Sør-Øst RHF

Sylvia Brustad offentliggjorde i dag det nye styret i Helse Sør-Øst RHF, den nye helsegiganten som har sett dagens lys etter sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst. Styrets leder blir universitetsdirektør Hanne Harlem, og styrets nestleder blir banksjef Harry Konterud.

På Dagsrevyen i dag er Arne Saastad, ansattrepresentant i styret ved Aker Universitetssykehus, kritisk til at styret toppes av personer "med næringslivsbakgrunn". Han hadde håpet at sammenslåingen ikke var en effektivisering og en rasjonalisering, men at det skulle sette fokus på et bedret pasienttilbud.

Her er jeg litt usikker på om Arne Saastad holder tunga rett i munnen. Om du leser dette Arne, så tenk over følgende:

- Styret skal legge strategiske føringer, ikke gipse, sy, og ta blodprøver. Da er det kanskje greit å la noen som er gode på å styre sitte med nøkkelposisjonene i et styre. Styret vil uansett måtte forholde seg til medisinfaglige vurderinger fra fagmiljøene, men når det er snakk om å gjøre valg trengs det ikke nødvendigvis doktorgrad i medisin, men derimot evnen til å vurdere problemer opp mot hverandre og i forhold til en gitt kurs. Å sitte i et slikt styre betyr at du skal sørge for å få mest mulig igjen for de ressursene du legger igjen. Hvem er det som er best trent i denne tankegangen? Det offentlige eller det private næringsliv? Jeg ville vel også vært forsiktig med å si at Hanne Harlem er "fra næringslivet" når man ser på CV'en hennes.

- Skulle jeg se på egnetheten ved dette styret er det helt andre ting jeg ville sett på som kritiske enn det Saastad påpeker. For eksempel at styret består av 16 medlemmer, som er minst 6 for mye etter min smak. Av disse 16 er 6 politisk utnevnte representanter med hver sine politiske partiprogram. Jeg er igrunn veldig glad for at det er Hanne Harlem og ikke jeg som skal prøve å holde i tømmene i et slikt styre...

- Når Saastad tydeligvis mener at effektivisering/rasjonalisering er det motsatte av god kvalitet, skyter han i mitt hode utenfor blinken, ja faktisk på feil skytebane. Det er et utopi å alltid ha tilstrekkelig med midler uansett om man er i det private elelr det offentlige. Følgelig er effektivisering en måte å få mer helse ut av hver krone. Et annet ord for effektivisering vil jeg si er kvalitetsstyring, og det er essensielt å drive med uansett hvilken statlig eller privat virksomhet man snakker om, og helseforetakene er definitivt ingen unntak, snarere tvert imot.

Så Arne Saastad og alle dere andre som er kritiske til det nye styret: Ønsk Hanne Harlem og resten av det nye styret velkommen, og håp på at de skal effektivisere så mye og brutalt at vi som pasienter og kunder får mest mulig igjen for det vi legger igjen av skattekroner.

Meme: Ting jeg gleder meg til

Stine har fortalt hva hun gleder seg til, og lurer på hva jeg gleder meg til også. Forsåvidt interessant at hun spørr sin egen samboer om slikt via bloggen, men nå er det ikke første gang vi har kommunisert via nett. Da vi studerte hendte det både titt og ofte at vi kommuniserte via msn/icq/irc selv om vi satt én meter fra hverandre.

Men til saken...

Jeg gleder meg til:
- Påskeferien
- Ferie til Singapore i mai
- Hver eneste helg framover
- Sommeren
- Grillsesongen

Dette kan vel sammenfattes som fritid med godt vær. Jeg mistrives definitivt ikke på jobb, men jeg hadde ikke tenkt meg om to ganger om jeg hadde blitt tilbudt mer fritid uten at det hadde fått noen økonomiske konsikvenser for meg.

Jeg gleder meg også til:
- At nettavisene begynner å gå lei av å skrive om Lene Alexandras pupper
- At jeg skal bli kvitt de basiluskene jeg har i kroppen
- Neste bok av Jo Nesbø
- Nest smakskveld (som beskrevet her og her)
- å komme meg på fjellet igjen
- Å legge meg i helt rent sengetøy

Dette er iallefall litt av det jeg gleder meg til. Nå gleder jeg meg til å høre hva Constanse
og Tevanga gleder seg til.

Kos med leven

I løpet av dagen har våre nye naboer på andre siden av soveromsveggen vært hjemme. Siden også både jeg og samboeren har gompet rundt hjemme med tett nese og tett hode har vi ikke kunne unngå å få med oss at naboene ser ut til å et sunt og godt forhold til hverandre. Siden i dag morges har vi hørt en høylytt rytmisk sengeknirking ikke mindre enn tre ganger, og jeg ser ikke bort fra at det også har skjedd flere ganger siden vi ikke har stått i lytte-modus hele dagen.

Nå tror du kanskje jeg enten irriterer meg over dette fenomenet eller at det gjør meg opphisset. Slapp av. Jeg kunne nok funnet på å dumpe en liten boks med symaskinolje ned i postkassen deres, men ellers er har jeg et avslappet forhold til det hele. Jeg lar meg selvfølgelig imponere over utholdenheten, men det er nok en stund før jeg borrer kikehull i veggen i smug.

Men det er noe med slike gladlyder som gjør meg rolig til sinns. Tidligere leide vi en leilighet i kjelleren i et hus med tre unger, og som unger flest løp de i trappa som elefanter og lagde masse lyd på trampoliner. I dag bor vi en blokk med lite unger og generelt lite nabokontakt, og er det noe jeg savner, er det litt liv. At ungene ikke skriker på natta eller at man slipper å bli vekket av høylytt stønning klokka tre om natta er selvfølgelig essensielt for nattesøvnen og følgelig den generelle trivselsfaktor, men om dagen er det flott med litt liv.

Jeg innså i dag, midt mellom gnukk og gnikk at jeg er utrolig dårlig kjent med naboene mine. Så nå er planen klar: Når det blir litt varmere i været skal vi kjøre i gang en grillfest i bakgården. Da kan vi endelig få hilst på herr gnikk og fru gnukk og alle de andre man smiler til på vei til søpla, men som man ikke aner hva heter en gang. OG er vi riktig heldige kan det hende at det gjør at folk trives så godt at de vurderer å bli boende i toromsleilighetene sine selv om de får barn (Jeg drar iallefall den konklusjonen at det er en sammenheng mellom høylytt romstering tre ganger om dagen og høy omsetningshastighet på boligene i blokka). Så om et par-tre år, ja da har vi kanskje barn som løper i trappene her også.

Snowboard strider mot menneskets natur

I helga prøvde jeg for første gang i livet snowboard.

Det var en vond opplevelse.

Sammen med instrultøren Christian dro jeg og Stine (husfruen) opp i bakken på Kvitfjell for å lære hvordan man skal manøvrere seg nedover bakken stående med begge bena fastspent på et halvannet meter langt brett.

La oss med en gang fastslå at det strider grundig med menneskets natur å bevege seg på denne måten. Vi er rett og slett bygd for å ha både nesen og tærne pekende i fartsretningen. Leksjonen med vår venn Christian varte i 50 minutter, og på denne tiden klarte vi å komme oss opp en av kvitfjells korte T-krokheiser og ned igjen. Underveis fikk jeg opp såpass ballanse at jeg klarte å skrubbe meg nedover bakken og skli fra side til side, men jeg hadde ogsåflere ublide møter med en steinhard kunstsnøbelagt bakke.

Å svinge fikk jeg ikke helt dreisen på, og jo lenger ut på dagen vi kom ble bakken hardere og hardere, kroppen mer sliten (en gryende forkjølelse tappet også sitt av energireservene) og motet svant hen. Etter tre timer kunne vi oppsummere følgende:

Innskudd (per pers):
- Heiskort: 385
- Leie brett: 295
- Instruktør: 275

Dette fikk vi igjen for dagen:
- 3 turer i heisen
- Jævlig vond rumpe og vonde håndledd
- Ekstremt basic snowboardferdigheter uten svinging

I det hele tatt en dyr måte å ødelegge sin egen kropp. Antakelig går jeg for alpinski eller snowblades neste gang.

Men for å ikke svartmale helt skal jeg også si et par positive ting om snowboard:
- Du ser ganske røff ut når du poserer med brettet støttet opp mot skuldra.
- Snowboardsko gjør seg mye bedre på afterski enn alpinsko. (Dog hjelper det lite når du har pådratt deg en effektiv gangsperre etter fall nummer 10 på rumpa.)

Akevitt-testen

Etter en vellykket whisky-testing, var det i går klart for årets første akevittsmaking. 8 sorter akevitter, plukket ut med god hjelp fra mitt lokale vinmonopol skulle til pers.

Som tilbehør brukte vi i tillegg øl, rakfisk i lefse med egg og purre, fenalår, ølpølser og seranoskinke.

Her er akevittene som ble testet med kommentarer fra deltakerne:

1 - Aalborg Jubilæums Akvavit:

Leverandøren mener:
Lys gyllen. Aroma preget av sitrus, sitronskall, hint av stjerneanis og karve. Balansert, bløt stil, god lengde. Middels fylde

Panelet kommenterer:

Karve
Enkel
Ikkje kjempefavoritt i mine smaksløker
Dritkjip
Sitrus WC-blokk/borte
Kjerringakevitt
Alt for mild
Sur klementin
Balanse
Kongen av Danmark
Mild og litt sitrus
Feig



2 - Simers Oslo Aquavit

Den store aquavitguiden mener:
Dyp gyllen farge, fint avstemt duft av krydder med hovedvekt på karve og med overtoner av vanilje, sherry og anis. Komplekst og kraftig krydderpreg, fint avrundet.

Panelet kommenterer:

Nydlig
Sterk
Såpe
Vanilje
Sterko og kraftig
Anis/tre kors
Mørkeblå
Enda mer fantastisk.
KAramell/sterk
Audi
Jelakevitt uten Bergen
Skotsk

3 - Gilde non plus ultra

Den store aquavotguiden mener:
Dyp gyllenbrun farge, rik og rasepreget aroma med fremtredende vaniljepreg. Fyldige, godt integrerte smakstoner, lang og harmonisk ettersmak

Panelet mener:
God
Pepperkakedeig/kjempefin
Rund og fin
[uforståelig]
Sølvgrå
Fantastisk
God aquawhisky
Gå til gilde
Cognac/drink
Fisk
Stramt/ekkelt/såpe
Best alene

4 - Simers taffel

Den store aquavitguiden forteller oss følgende:
Helt lys farge, kraftig krydderduft med hovedvekt på karve. Smaken er kraftig og kompleks med elegant avrunding.

Panelet mener:
- Var korka forseglet?
Sterk sitronbrus
Oppskrytt ouzo
Heimert
Rosa
Vodka
Syntetisk
En god nest sisteplass
Ikke akevitt
Buss/brekning/hotell
Glad, men faller utenom testen
NEI!
Fjortissfyll med mor/sitron

Kommentar til aquavitguiden: Tilsvarende bruk av beskrivelsen "leilighet med potensiale" brukt av ikke-autoriserte eiendomsmeglere.

5 - Steinvikholm aquavit

Den store aquavitguiden beskriver:
Gyllen farge, kompleks og god avstemt krydderkarakter med fin avrunding integrert røykpreg

Panelets dom:

[ufrståelig] fylde
Hakket men mintgrønn
Semigyllent Krap
Brunringen
Skitten sprit
Rått
Rå, ubehandlet sprit
Piker, vin og sang
Ta et bad du også frøken
God til skinke
Ekkel
Flappers/Sverige - tårer/klassiker/min første kjærlighet
Ett ord: Middels
Utdatert

6 - Gilde Taffel

Den store aquavitguiden beskriver:
Klar, med aromatisk duft. Diskret karvepreg med innslag av anis og sitrus.

Panelet uttrykker:

Brun
Beste av svak såpe
Bleik
Anonym med hint av brekning
Elendig
NEI!
Langt ute
Mindre minner
Fåreskinke på låret
Feil introduksjon
Vevdalen den unge
Absolute karsk minus
Etter kloka 04.00
Gode gamle vodka med smak av sitron
Shit
-----
Krap


7 - Løitens sommeraquavit

Den store aquavitguiden beskriver:
Lys gyllen farge, duft av krydder og vanilje. Ren og mild krydderkarakter, avrundet stil.

Panelet kommenterer:

gj sn
Imponerer ikke
Sklir rett inni
Funka som faen, gjerne på en strand, sol, sommer, deilige damer
Lite av alt
Godt og han gav meg litt
Dritt dårligste piss æ noen sinne har smakt
Rund, enkel, god på smak
Ingenting, som et kvinnfolk du møter på dansen. Æ har itj løst men æ gjør det like vel. Må du så må du...
Tilsi passiv nøytral, men fyldig rund i svelget
Opå innsuget (metallic grå)
3.-plass/dobbelt
Utrolig godt
-||-
Soda great blandevann
Blandevann
Sigar
Mens
Jul, dog ok.
Mindre rå, god.


8 - Løitens linie

Den store aquavitguiden forteller oss:
Gyllen farge, rik, elegant duft. Solid dram med godt fatpreg og kraftig krydderinnslag. Flotte integrerte aromaer.

Panelet kommenterer:

Morra mi e fra Løten
Ribbe, medisterpølse
15 år..... deilig første gangen
Dette er standarden
Ikke avec
SVART
Skuffet
Urettferdig
Et par år til på fat
Fjellbekk
Ja
Treffer dårlig, dårlig kjøp
Pappa, altså det går ned. GEIR
Ikke ille, bedre enn det
Altså, dette er dette er nummer 1, det er nummer 2
Dette er en ærlig toer
God, den første
Referanseakevitt
God, men falt til nummer 2. Måler ikke opp mot den beste
NR 1!
A4
Kan ikke gi rettferdighet
Leiv Erikson
Sterk og krydret