Friday, lovely friday!

I dag er jeg glad. Selv om en dårlig kebab trakk ned, gjør det godt å vite at man har gjort et ærlig dags arbeid.

Etter fire dager på hjemmefronten med snørr og tett hode kreket jeg meg i dag på jobben igjen. Hodet brukte litt tid på å komme seg inn i jobbemodus, men da jeg hadde skummet gjennom mailen var jeg stort sett på skinner igjen.

Jeg hadde egentlig lovet å levere en artikkel til et blad på fredag for en uke siden, men dette ble effektivt torpedert av andre mer presserende arbeidsoppgaver, samt at basiluskene som hadde begynt å herje med kroppen satte en effektiv demper på arbeidstempoet. På mandag, tenkte jeg, ja da skal jeg gå på jobb å skrive den artikkelen. Men da mandagen kom og snørr rant i strie strømmer var det bare å glemme alt som het jobb og heller senga sammen med en like snørrete samboer.

Og tirsdag kom, og tirsdag gikk. Onsdag det samme. Og i går, torsdag kjente jeg hårene reise seg på ryggen når jeg tenkte på artikkelen samtidig som jeg hadde i bakhodet at dette var da dagen da jeg skulle ha publisert en intranettportal for prosjektet vi holder på med. Og uten meg ble det heller ingen portal.

Så da jeg kom på jobb i dag, visste jeg at det neppe ble noe artikelskriving før sent på ettermiddagen heller. Men da klokka ble to, var jeg fortsatt i godt slag, og inne i en ordentlig driv. Oi, tenkte jeg, kanskje jeg skal jobbe en time overtid i dag?

Og så begynte jeg å sulle litt med artikkelen, og det gikk som bare rakkern. Og den ene timen jeg hadde tenkt meg å jobbe over, passerte. Da jeg etter to og en halv overtidstimer (på en fredag!) pakket sammen, var det med visshet om at den grøvste jobben var gjort. Og følelsen av å kunne krysse av en tredjedels dag til avspasering føles igrunn ganske godt.

På vei hjem tasset jeg innom Platekompaniet for å se om de hadde noe spennende å bruke gavekortet jeg fikk til jul på. Og det hadde de. Kaizer Chiefs har sluppet ny plate, og det er jo en grei ting å ha i samlinga. Dessverre lå gavekortet igjen hjemme, men nå vet jeg iallefall hva jeg skal bruke det på. Nok en pluss for humøret.

Siden jeg jobbet på meg litt overtidstillegg i tillegg til avspasering fant jeg også ut at det kunne være greit å være litt kaksete og kjøpe en kebab. Kebaben var under pari, men selv med en kresen kebab-gane klarte ikke denne opplevelsen med kaldt kjøtt, vassen salat og ekkelt sterk tomat-salsa å ødelegge humøret.

Så nå sitter jeg nå her, da. Alene, i en leilighet hvor samboeren i løpet av dagen har vasket og brettet klær og tatt oppvasken, og nyter en øl og har Keane på behagelig høyt nivå på anlegget. En bra fredag. Tror nesten jeg må ha en whisky.