Snowboard strider mot menneskets natur

I helga prøvde jeg for første gang i livet snowboard.

Det var en vond opplevelse.

Sammen med instrultøren Christian dro jeg og Stine (husfruen) opp i bakken på Kvitfjell for å lære hvordan man skal manøvrere seg nedover bakken stående med begge bena fastspent på et halvannet meter langt brett.

La oss med en gang fastslå at det strider grundig med menneskets natur å bevege seg på denne måten. Vi er rett og slett bygd for å ha både nesen og tærne pekende i fartsretningen. Leksjonen med vår venn Christian varte i 50 minutter, og på denne tiden klarte vi å komme oss opp en av kvitfjells korte T-krokheiser og ned igjen. Underveis fikk jeg opp såpass ballanse at jeg klarte å skrubbe meg nedover bakken og skli fra side til side, men jeg hadde ogsåflere ublide møter med en steinhard kunstsnøbelagt bakke.

Å svinge fikk jeg ikke helt dreisen på, og jo lenger ut på dagen vi kom ble bakken hardere og hardere, kroppen mer sliten (en gryende forkjølelse tappet også sitt av energireservene) og motet svant hen. Etter tre timer kunne vi oppsummere følgende:

Innskudd (per pers):
- Heiskort: 385
- Leie brett: 295
- Instruktør: 275

Dette fikk vi igjen for dagen:
- 3 turer i heisen
- Jævlig vond rumpe og vonde håndledd
- Ekstremt basic snowboardferdigheter uten svinging

I det hele tatt en dyr måte å ødelegge sin egen kropp. Antakelig går jeg for alpinski eller snowblades neste gang.

Men for å ikke svartmale helt skal jeg også si et par positive ting om snowboard:
- Du ser ganske røff ut når du poserer med brettet støttet opp mot skuldra.
- Snowboardsko gjør seg mye bedre på afterski enn alpinsko. (Dog hjelper det lite når du har pådratt deg en effektiv gangsperre etter fall nummer 10 på rumpa.)