mandag, mars 19, 2007

Snowboard strider mot menneskets natur

I helga prøvde jeg for første gang i livet snowboard.

Det var en vond opplevelse.

Sammen med instrultøren Christian dro jeg og Stine (husfruen) opp i bakken på Kvitfjell for å lære hvordan man skal manøvrere seg nedover bakken stående med begge bena fastspent på et halvannet meter langt brett.

La oss med en gang fastslå at det strider grundig med menneskets natur å bevege seg på denne måten. Vi er rett og slett bygd for å ha både nesen og tærne pekende i fartsretningen. Leksjonen med vår venn Christian varte i 50 minutter, og på denne tiden klarte vi å komme oss opp en av kvitfjells korte T-krokheiser og ned igjen. Underveis fikk jeg opp såpass ballanse at jeg klarte å skrubbe meg nedover bakken og skli fra side til side, men jeg hadde ogsåflere ublide møter med en steinhard kunstsnøbelagt bakke.

Å svinge fikk jeg ikke helt dreisen på, og jo lenger ut på dagen vi kom ble bakken hardere og hardere, kroppen mer sliten (en gryende forkjølelse tappet også sitt av energireservene) og motet svant hen. Etter tre timer kunne vi oppsummere følgende:

Innskudd (per pers):
- Heiskort: 385
- Leie brett: 295
- Instruktør: 275

Dette fikk vi igjen for dagen:
- 3 turer i heisen
- Jævlig vond rumpe og vonde håndledd
- Ekstremt basic snowboardferdigheter uten svinging

I det hele tatt en dyr måte å ødelegge sin egen kropp. Antakelig går jeg for alpinski eller snowblades neste gang.

Men for å ikke svartmale helt skal jeg også si et par positive ting om snowboard:
- Du ser ganske røff ut når du poserer med brettet støttet opp mot skuldra.
- Snowboardsko gjør seg mye bedre på afterski enn alpinsko. (Dog hjelper det lite når du har pådratt deg en effektiv gangsperre etter fall nummer 10 på rumpa.)

4 kommentarer:

Stjernesøkeren sa...

Altså.

Mannen som har hatt håndleddsproblemer i minst et halvt år drar ut for å prøve sporten som fører til flest håndleddsskader pr år.

Finn en stor feil!

Øystein sa...

I etterpåklokskapens lys skal jeg vel innrømme at jeg i det minste burde husket håndleddsbeskyttere. På den annen side slo det meg ikke at problemet var så stort. Og grunnen til at jeg ikke husket dem var vel kanskje også fordi håndleddet begynner å bli såpass bra at jeg ikke kjenner noe til det til daglig. Etter den første turen ned bakken fikk jeg tapet det opp, oggetter det var det ikke så vondt å dette. Dagen etter var det heller ikke noe særlig vondt (ikke noe mer vondt enn den hånda jeg har vært plaget med enn i den andre), så jeg tror det er i ferd med å ordne seg.

Heidi Fleiss sa...

Jeg er imponert over at du i det hele tatt klarte heisen jeg!
Selv sto jeg på slalom for andre gang i mitt liv tidligere i vinter (uten carving-ski), og ikke pokekr om noen får meg på et brett!

Godt å se deg tilbake forresten... Jeg savnet et saftig 8.mars-innlegg fra deg. Kanskje noe om lille blomst?

Heidi Fleiss sa...

Ny blogg forresten... heidihopp tok et deathpunk-selvmord