tirsdag, mars 20, 2007

Kos med leven

I løpet av dagen har våre nye naboer på andre siden av soveromsveggen vært hjemme. Siden også både jeg og samboeren har gompet rundt hjemme med tett nese og tett hode har vi ikke kunne unngå å få med oss at naboene ser ut til å et sunt og godt forhold til hverandre. Siden i dag morges har vi hørt en høylytt rytmisk sengeknirking ikke mindre enn tre ganger, og jeg ser ikke bort fra at det også har skjedd flere ganger siden vi ikke har stått i lytte-modus hele dagen.

Nå tror du kanskje jeg enten irriterer meg over dette fenomenet eller at det gjør meg opphisset. Slapp av. Jeg kunne nok funnet på å dumpe en liten boks med symaskinolje ned i postkassen deres, men ellers er har jeg et avslappet forhold til det hele. Jeg lar meg selvfølgelig imponere over utholdenheten, men det er nok en stund før jeg borrer kikehull i veggen i smug.

Men det er noe med slike gladlyder som gjør meg rolig til sinns. Tidligere leide vi en leilighet i kjelleren i et hus med tre unger, og som unger flest løp de i trappa som elefanter og lagde masse lyd på trampoliner. I dag bor vi en blokk med lite unger og generelt lite nabokontakt, og er det noe jeg savner, er det litt liv. At ungene ikke skriker på natta eller at man slipper å bli vekket av høylytt stønning klokka tre om natta er selvfølgelig essensielt for nattesøvnen og følgelig den generelle trivselsfaktor, men om dagen er det flott med litt liv.

Jeg innså i dag, midt mellom gnukk og gnikk at jeg er utrolig dårlig kjent med naboene mine. Så nå er planen klar: Når det blir litt varmere i været skal vi kjøre i gang en grillfest i bakgården. Da kan vi endelig få hilst på herr gnikk og fru gnukk og alle de andre man smiler til på vei til søpla, men som man ikke aner hva heter en gang. OG er vi riktig heldige kan det hende at det gjør at folk trives så godt at de vurderer å bli boende i toromsleilighetene sine selv om de får barn (Jeg drar iallefall den konklusjonen at det er en sammenheng mellom høylytt romstering tre ganger om dagen og høy omsetningshastighet på boligene i blokka). Så om et par-tre år, ja da har vi kanskje barn som løper i trappene her også.

1 kommentar:

Liten sa...

Som gamlingen vegg i vegg med oss sa ei stund etter at vi flyttet: "Jeg hører at dere puler, men det er ok det. Vi trenger litt liv i gården!"

Og nå er det jammen meg småbarn i oppgangen også ;)