Fisk på land

- Hjelp, jeg er en fisk på land, var den første tanken som slo meg da jeg våknet i dag morges. Munnen var som Sahara, leppene skrek etter lypsyl, huden var tørr og en ekkel dunking i både panna og bakhodet gav signaler om en noe dehydrert kropp. Jeg skiftet mellom forsterstilling og stabilt sideleie mens jeg ventet på å dø.

At jeg havnet i situasjonen er forsåvidt ingen stor overraskelse. Kort oppsummert bestod fredag kveld av følgende:
- 10 mann på besøk
- 12 flasker whisky/whiskey
- Prøvesmaking fra alle flaskene etter tur.

(Edit: Dette illustrer vel poenget helt greit)

Med unntak av én som forsvant tidlg, hang alle med på hele prøvesmakingen, og jeg har fått et ganske nyansert syn på denne brune drikken. Vi fikk prøvd både isley-whisky, higland-whisky og irsk whiskey. Vi fikk prvød singelmalt og blend. Og jeg fikk dessuten den æren av å kjenne hvordan whisky smaker i retur i dag morges.

Akkurat nå er jeg veldig glad for at vi la testingen til en fredag, slik at vi fikk to dager å komme oss på. Men på tross av en litt slitsom morgen (klokka er nå fire og jeg har nettopp spist frokost), er dette noe jeg absolutt kunne tenke meg å gjøre igjen. At det er et sosialt behov for slike tilstelninger med ordentlig male bonding er også hevet over enhver tvil. En av festdeltakerne ankomm etter etter å ha kommet fra Mexico med fly samme morgen. Jeg synes uttalelsen "Blir det egentlig noen forskjell om jeg ikke sover på 36 timer i forhold til om jeg ikke sover på 24?" vitner om god sportsånd.

Nå er kroppen i ferd med å stabilisere seg, men jeg har en viss følelse at kroppen ikke skal få tilført alkohol igjen på et par dager.