Langt ned

Her om dagen var det en nabo som tok selvmord ved å hoppe fra taket på blokka. Egentlig litt rart å tenke på. Jeg vet jo ikke en gang hvordan jeg skal komme meg opp på taket. Og tanken har ikke slått meg at det er en mulig måte å drepe seg selv på å hoppe fra taket. Gården er jo bare fire etasjer. Man kunne jo risikert å overleve når man lander.

Etter å ha leste bok A long way down av Nick Hornby har jeg fått et litt nyansert syn på det å ta sitt eget liv. I boka følger vi fire personer som tilfeldigvis møtes på toppen av et høyhus hvor de alle planlegger å hoppe over kanten. Istedenfor å hoppe går de sammen ned igjen.

Det kan være lite som skiller liv og død. Mon tro om naboen hadde latt være å hoppe om man hadde møtt noen der oppe på taket?