En vårblomsts bekjennelser

Hum, sovnet jeg ikke nettopp?

Merkelig.

Det er jo varmt, jo. Vel, kanskje tiden har gått fort. Det kjennes jo ut som det er april. Og jeg skal jo våkne i april.

Jeg er jo våt rundt bena. Da må det jo regne samtidig som frosten må være borte. Da må de jo definitivt være april.

Ja, det er nok april. På tide å strekke litt på kronbladene.

*gjesp*

Sånn... Der var bladene ute. Fy søren så deilig det er å vifte med de gule kronbladene mine i vårsola.

Men hø? Hvor ble det av sola?

Det var da en lang natt... Den skal da ikke være så lang? Velvel, nå er den jo over.

Hum... Jeg har masse nektar, og jeg gjør meg klar for å putte pollen på den først bien som kommer på besøk. Det kiler så godt når de setter seg og brummer.

Neimen pokker da, hvor ble det av den sola?

Hæ? Sludd? Brrr....

Ah... Der kom sola igjen... Da er det bare å vente på biene.

Trallala...

Svisj, svosj, fillibombombom...

Bier, hvor blir dere aaaa-aaaav?

Haaaallooooo?




Hallo?

.....


Første januar 2007, Levanger, Nord-Trøndelag. To gule blomster av en prestekrage-sort står og blomstrer for seg selv. Herlig vinter.