Ferie og gjesteblogging

Etter 14 dager i Asia i mai bør jeg vel kanskje ikke surve for mye over at jeg startet ferir to uker etter de fleste andre på jobben. Men da siste dag på jobb var over, satt jeg igjen med en befriende følelse.

At det har regnet litt på Østlandet den siste tiden er vel ingen nyhet for noen. På lørdag var jeg lei av å vente på at regnet skulle gi deg, og bestemte meg for at jeg skulle dra på fjellet på søndag.

Jeg pakket sekken med telt, fiskeutstyr og alt det som trengs og dro avgårde. Sekken ble som vanlig blytung, og gnagde seg godt inn i hoftene på turen inn til leirplassen. JEg hadde vært der jeg skulle campe før, og visste at det var fisk å få der. Sist jeg var der, fikk jeg noen fine fisker på drøye 30 cm. Denne gangen ble det derimot knapt nok noen over 20 cm. Problemet er rett og slett at det er for mye fisk, og at de som er der derfor ikke blir store.

På mandag fikk jeg også strålende vær, og jeg dro meg derfor opp på toppen Storronden på 2138 meter. På vei opp støtte jeg på en hare, og på vei ned igjen sto jeg plutselig med 4 ryper innenfor en radius på to meter rundt meg. Noen ganger er man glad for at man går et stykke utenfor stien...

Tirsdag ble det derimot pissvær igjen, og jeg bestemte meg for å dra ned igjen. Jeg var våt fra topp til tå. Teltet var pissbløtt. Sekken var gjennomvåt, og jeg mistenker at de ikke har så mye regn i Canada der sekken er sydd. På sidene av sekken er det nemlig små åpne lommer som er praktiske til å stikke for eksempel ski eller fiskestang oppi. Disse lommene mangler av en eller annen grunn hull i bunnene, så da jeg kom fram til bilen, sto det faktisk vann langt opp i lommene. Ikke nok med at jeg bar nok ting fra før, men jeg har da også båret en liter vann ekstra.

I går var jeg gårdsgutt på småbruket Knutrud (som jeg ogå har skrevet om før her), og jeg har blitt gjesteblogger på knutrud.no.

Nå skal jeg komme meg tilbaje fra Oslo og så setter jeg kuren mot Skotland i morgen. Hej hå!