Om å kjemper mot kortlesere og høyere makter

Nok en gang kom jeg meg i seng lenge etter tidsplan i går. Morgenen i dag ble derfor av den mer slitsomme sorten. Det eneste positive da jeg så meg i speilet i dag morges var at jeg var nyklippet på håret. I negativ retning kan nevnes at klokka allerede hadde rukket å bli 8 (og jeg har normalarbeidstid fra halv åtte) og at jeg var totalt knust.

Litt over halv ni klarer jeg å få drasset meg ut av leiligheten og slepet meg til trikken. Jeg er tester av det nye elektroniske billettsystemet til sporveien, så da jeg kom meg på trikken kikket jeg meg rundt etter en automat å avlese kortet på. Det gikk ikke. Alle var ute av drift.

Vel fremme på jobben står det kø i resepsjonen som er felles for hele bygget. Etter mye om og men har de endelig fått satt i stand systemet med adgangskontroll i bygget. Problemet er bare at dette innebærer at alle skal ha et kort som de scanner i et slusesystem, og dette kortet har ikke min avdeling fått utdelt. Etter litt om og men ble jeg sluppet gjennom den manuelle slusa.

Så stod jeg der da foran kortlesseren i min etasje og trakk adgangskortet mitt (det er nemlig forskjellige to forskjellige kortsystemer) i kortleseren. Jeg tastet koden min og fikk rødt lys. Jeg trakk igjen, tastet koden og fikk igjen rødt lys. Og rødt lys igjen.

Jeg kan ikke annet enn ta det som et hint. Det var fra vårherres side ikke meningen at jeg skulle på jobb i dag.

Heldigvis er det bare drøye 5 timer til ferien.