Grums
Fin dag.
07.40: Kikker ut vinduet. Regn. Konkluderer med at det er for kaldt med bare regnjakke, og orker ikke balle med fleecejakke på utsiden. Konklusjon: Paraply.
07.47: Innser at det er på tide å komme seg til kiropraktor.
07.50: Setter av gårde, slår opp den flotte fine paraplyen fra Ikea og vasser bortover i vått salt-slafs og stedvis såpeglatte partier.
07.53: Innser at bare én av mine to telefoner ligger i lommen. Og det er selvfølgelig den kritiske som ligger hjemme. Fortsetter mot kiropraktoren.
08.01. Ankommer utenfor kiropraktoren. Slår ned paraplyen, og rister den. På grunn av ekstra tyngde i vann som har fryst til is oppå paraplyen mens jeg gikk, knekker paraplyenrett over håndtaket. Ekte kvalitetsvare.
08.03: Sitter på benken hos kiropraktoren. For femte gangen på rad prøver han å knekke opp et stivt ledd i ryggen, og for femte gang må han prøve tre ulike måter før leddet i det hele tatt får noe som helst bevegelse.
08.26: Trasker hjem igjen med brukket paraply for å hente telefon.
09.01: Setter meg på bussen.
09.21: Ankommer jernabanetorget. Innser at hanskene ligger hjemme og at grus er noe Oslo kommune mangler ressurser til å fordele ut over Norges mest treffikerte kollektivknutepunkt.
09.28: Drasser meg inn døra på jobb og finner en rekvisisjon for innkjøp av en stol i hyllla mi som naturlig nok ikke kom meg i hende tidligere, slik at jeg kunne stoppet på veien og plukket den opp.
09.38: Returnerer ut. Fortsatt ingen hansker.
09.46: Ankommer fysioterapi-senteret hvor stolen skal hentes. Prøver å få tak i fysioterapeut som har stolen. Ingen lykke. Setter meg ned og venter i tilfelle han dukker opp etter en pasientbehandling.
10.00: Etterlyser mannen.
10.07: Fortsatt ingen mann.
10:15: Får beskjed om å lete i treningsstudio, finner mannen. Går for å finne stol.
10.20: På vei ut med en pappeske som er akkurat litt for stor til å bære komfortabelt.
10.35: Kommer inn på jobb igjen dyvåt av svette (varm jakke, plussgrader og ekkel bærestilling)
10.36: Ser at pappesken som er i ferd med å gå i oppløsning av regnet har smittet over på jakka, og at det er et helvete å få av det som har satt seg fast.
Og det var i det store og hele mine første tre timer i dag. Men nå har jeg i det minste en fin stol, og en rygg som kanskje holder seg myk et par dager (selv om jeg tviler etter pappeskebæringa).