lørdag, september 30, 2006

Rot

Min bedre halvdel og jeg er forskjellige på mange måter. Hun er A-menneske, jeg er B-menneske. Hun er innadvendt, jeg har et markeringsbehov. Og ikke minst roter vi på forskjellige måter. Hva, går det ann å rote på forskjellige måter?, tenker du nok nå. Jo, nå skal du høre.

Foruten å ha en sykelig fasinasjon for kollektivtrafikk-prosesser, er jeg også i overkant entusiastisk for alfabetisering og systematisering av enkelte objekter. Blant annet gjelder dette brettekanter i skap og alfabetisering av bøker og CD'er. Håndkler, kopphåndkler og kluter skal ha en enhetlig bredde og plassering i skapene. CD'er skal stå alfabetisk på navn, og det samme skal bøker. Oppvasken skal stables med de største tallerknene i bunnen, så de mindre, så større boller, og mindre boller oppi de store osv osv. Om det derimot ligger litt papirer på skrivebordet, eller at oppvasken har stått urørt et par dager, bekymrer meg ikke nevneverdig.

Samboeren derimot har i langt mindre grad systemtankegangen, men får ståpels når det synlige, eller det kosmetiske rotet som jeg kaller det, kommer over et visst nivå. Da må rotet bort, uansett hvor det ender. Om ting er sortert spiller liten rolle.

Da vi pakket opp bøker og CD'er under iflyttingen i ny leilighet, kom spørsålet om plassering opp. Jeg pakket opp alt, og plasserte naturlig nok alle bøker i alfabetisk rekkefølge basert på forfatter. Så kom tiden for å flytte rlitt rundt på hyller i leiligheten, og plutselig var alle bøkene plassert hulter til bulter. Etter å ha revet meg i håret fikk jeg smått om senn alfabetisert dem igjen. Min kjære samboer derimot, synes det er håpløst å ha dem etter bokstaver, fordi det ser rotete ut. Hun vil heller ha dem etter farge.

Nå har vi en liten del av bøkene våre på stua, og disse står etter farge. Hovedvekten av bøkene står alfabetisk på soverommet. Og om fruen spørr om hvor en CD står, ber jeg henne lete på bokstaven til bandet.

Hvis jeg hadde fått rejere alene ville hele leiligheten vært fullt av overfladisk rot. Om hun fikk rejere alene ville alt vært striglet på overflaten, men alle systemer ville vært kaotiske. Vi utfyller hverandre rett og slett som to motpoler i perfekt symbiose. Og hvis vi en gang skulle slå opp, er dette sannsynligvis også grunnen.

8 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg bl.a er jo utrolig fornøyd med at du på et tidspunkt ommøblerte hele bokhyllen min...den har aldri sett vakrere ut (hva med å ta hensyn til størrelsene på bøkene ??). God natt.

Heidi Fleiss sa...

jeg er en stor fan av alfabetisering selv, men ikke like opptatt av tellekanter. Skapene mine er heller preget av stapping.
Jeg synes dere gjorde lurt i å splitte boksamlingen. Selv har jeg engelske bøker, tegneserier, fantasy og sci-fi i én hylle, sakprosa og lyrikk i en annen, og en tredje med øvrig skjønnlitteratur (som igjen har egen barnebokseksjon). Dette er systematisert alfabetisk-historisk.
Jeg holder også på å bygge opp en durabelig dvd-samling, som er delt inn i animasjoner - filmer - tv-serier, og så alfabetisert.
Jeg har så vidt begynt å samle på pornografisk litteratur, men de få verkene jeg har bor i en skuff.

Anonym sa...

Det virkelig triste med at så gutter nå inntar kongens klær er jo dette med alle brettekantene som blir borte.

nina sa...

uff. jeg er en stapper jeg. det ser relativt strøkent ut helt til du åpner noe. en skuff eller et skap. eller noen ganger en dør. du kan godt får komme hjem til meg og katalogisere litt om du vil?

Anonym sa...

Skummelt. Har var det mye som lignet veldig på meg og kona...

Anonym sa...

Her er løsningen: alle vet jo at bøker skal stå etter tema. Problem solved. *snill*

Øystein sa...

Men donpedro, hva gjør du med bøker innenfor samme tema?

Anonym sa...

Enkelt: de med samme forfatter står sammen, evt kan man, om man ønsker sette dem etter høyde/farge/alfabetisk. What ever pleases you the most. Selv har jeg de etter forfatter og resten i samme tema hultetibulter, evt ved siden av andre bøker som ses ut til å passe som nabo.