Ferie og gjesteblogging

Etter 14 dager i Asia i mai bør jeg vel kanskje ikke surve for mye over at jeg startet ferir to uker etter de fleste andre på jobben. Men da siste dag på jobb var over, satt jeg igjen med en befriende følelse.

At det har regnet litt på Østlandet den siste tiden er vel ingen nyhet for noen. På lørdag var jeg lei av å vente på at regnet skulle gi deg, og bestemte meg for at jeg skulle dra på fjellet på søndag.

Jeg pakket sekken med telt, fiskeutstyr og alt det som trengs og dro avgårde. Sekken ble som vanlig blytung, og gnagde seg godt inn i hoftene på turen inn til leirplassen. JEg hadde vært der jeg skulle campe før, og visste at det var fisk å få der. Sist jeg var der, fikk jeg noen fine fisker på drøye 30 cm. Denne gangen ble det derimot knapt nok noen over 20 cm. Problemet er rett og slett at det er for mye fisk, og at de som er der derfor ikke blir store.

På mandag fikk jeg også strålende vær, og jeg dro meg derfor opp på toppen Storronden på 2138 meter. På vei opp støtte jeg på en hare, og på vei ned igjen sto jeg plutselig med 4 ryper innenfor en radius på to meter rundt meg. Noen ganger er man glad for at man går et stykke utenfor stien...

Tirsdag ble det derimot pissvær igjen, og jeg bestemte meg for å dra ned igjen. Jeg var våt fra topp til tå. Teltet var pissbløtt. Sekken var gjennomvåt, og jeg mistenker at de ikke har så mye regn i Canada der sekken er sydd. På sidene av sekken er det nemlig små åpne lommer som er praktiske til å stikke for eksempel ski eller fiskestang oppi. Disse lommene mangler av en eller annen grunn hull i bunnene, så da jeg kom fram til bilen, sto det faktisk vann langt opp i lommene. Ikke nok med at jeg bar nok ting fra før, men jeg har da også båret en liter vann ekstra.

I går var jeg gårdsgutt på småbruket Knutrud (som jeg ogå har skrevet om før her), og jeg har blitt gjesteblogger på knutrud.no.

Nå skal jeg komme meg tilbaje fra Oslo og så setter jeg kuren mot Skotland i morgen. Hej hå!

Om å kjemper mot kortlesere og høyere makter

Nok en gang kom jeg meg i seng lenge etter tidsplan i går. Morgenen i dag ble derfor av den mer slitsomme sorten. Det eneste positive da jeg så meg i speilet i dag morges var at jeg var nyklippet på håret. I negativ retning kan nevnes at klokka allerede hadde rukket å bli 8 (og jeg har normalarbeidstid fra halv åtte) og at jeg var totalt knust.

Litt over halv ni klarer jeg å få drasset meg ut av leiligheten og slepet meg til trikken. Jeg er tester av det nye elektroniske billettsystemet til sporveien, så da jeg kom meg på trikken kikket jeg meg rundt etter en automat å avlese kortet på. Det gikk ikke. Alle var ute av drift.

Vel fremme på jobben står det kø i resepsjonen som er felles for hele bygget. Etter mye om og men har de endelig fått satt i stand systemet med adgangskontroll i bygget. Problemet er bare at dette innebærer at alle skal ha et kort som de scanner i et slusesystem, og dette kortet har ikke min avdeling fått utdelt. Etter litt om og men ble jeg sluppet gjennom den manuelle slusa.

Så stod jeg der da foran kortlesseren i min etasje og trakk adgangskortet mitt (det er nemlig forskjellige to forskjellige kortsystemer) i kortleseren. Jeg tastet koden min og fikk rødt lys. Jeg trakk igjen, tastet koden og fikk igjen rødt lys. Og rødt lys igjen.

Jeg kan ikke annet enn ta det som et hint. Det var fra vårherres side ikke meningen at jeg skulle på jobb i dag.

Heldigvis er det bare drøye 5 timer til ferien.

Tilbake på skolebenken

Det er stille i gangen på jobb. Bare en og annen gnager holder hjulene i gang, og selv er jeg i denne kategorien. Men når bygget er tomt og telefonen har stilnet har jeg en ypperlig mulighet til litt kompetansepåfyll.

Å sitte og lese på jobb er fint, men enkelte ganger slår det meg at det er enkelte ting jeg ikke savner fra da jeg studerte.

Konfigurasjonsrevisjon gjelder både funksjonell- og fysisk konfigurasjonsrevisjon. Funksjonell konfigurasjonsrevisjon er den formelle gjennomgang av de funksjonelle karakteristikker til en konfigurasjonsenhet, forut for godkjenning. Hensikten er å verifisere at enheten tilfredsstiller de krav som er spesifisert i dens funksjonelle og allokerte konfigurasjonsdokumentasjon. Dette for å etablere eller verifisere overensstemmelse med konfigurasjonsenhetens produkt basislinje.

*Gjesp*

Dracula og Gry Jannicke Jarlum

På trikken i dag tok jeg meg selv i å humre litt over reklamen for opplysningen 1881 som sto rett foran meg. Bildet av grev Dracula og Frankensteins monster under teksten som oppfordrer «Ta opp kontakten med gamle kjente» var forsåvidt ikke så fryktelig morsomt i seg selv. Men én liten detalj var nok til å få meg til å humre på morgenkvisten, nemlig drikkene på bildet. Her har nemlig dekoratøren selvfølgelig gitt Dracula en bloody mary og Frankensteins monster en boks med battery. Et fantastisk enkel og søt detalj.


På baksiden av plakaten er det derimot en annen reklame for 1881 som bare gjør meg irritert. Her har de betalt Gry Jannicke Jarlum for å være med i en reklame som gjør et festelig poeng av Jarlums tidligere erfaringer med å bli kidnappet av en UFO. Gry Jannicke Jarlum er så utrolig oppbrukt at jeg kommer til å spontaneksplodere om disse reklamene henger oppe i mer enn to uker.

Og jeg vurderer å boikotte 1881 helt fordi jeg ved å bruke deres tjenester indirikte subsidierer Gry Jannicke Jarlum. Det får da for pokker være nok at hun får en slant fra Tono i ny og ne når jeg terroriseres av «Svake mennesker» på radio?

Ny deltidsjobb og en kvadratfot jord

Whiskydestilleriet Scapa ligger antakelig så langt du kan komme unna storbyens tjas og mas på de britiske øyer. Med tilholdssted på Orkenøyene er destilleriet Scotlands nest nordligste, bare slått av Highland Park omtrent hundere meter lenger nord. Whiskyen som produseres er i min gane å regne som prima vare, og vil antakelig være noe jeg til enhver tid vil sørge for å ha i standardsortimentet mitt.

På dette lille destilleriet hvor det jobber tre menn til daglig, har jeg nå blitt offisielt crew member. At dette uten tvil er et markedsføringsjippo, er hevet over enhver tvil, men jeg elsker måten å gjøre dette på.



På beviset kan man lese følgende: «As a member you are entitled to your ration of ‘one tot’ of Scapa Single Malt when visiting your berth on Orkney. If short handed on the day in question we reserve the right to request you to assist us in the production of our revered single malt.»

Med andre ord: Hvis jeg kommer til destilleriet har jeg krav på å få en sup whisky, men jeg må også regne med å ta i et tak om det trengs.

Et tilsvarende opplegg finner man også på Øya Islay, hvor produsenten Laphroaig gir deg en kvadratfot med jord på Islay hvis du registrerer deg som «Friend of Laphroaig». Hvis du kommer på besøk vil du bli utstyrt med egnede klær, deriblant et par støvler i størrelse 12 (som skal tilsvare ca én fot) for å være rustet til å besøke akkurat din flekk. Per i dag er over 200.000 blitt Laphroig-venner, noe som skulle tilsi at et område på i underkant av 150 x 150 meter er okkupert av disse.

Selv er jeg crew-medlem nummer 2346 hos Scapa, og det kunne jo blitt en jævlig artig dugnad om man hadde samlet alle sammen...

Sjueto?

Hvor jævlig vanskelig er det egentlig for et reklamebyrå å finne en person som kan si kj- og tj-lyder i reklamefilmene?

Send essemess kodeord blablabla til sjuetosjuetre. DET HETER IKKE SJUE FOR HELVETE. Det heter ikke sjøtt heller. Eller sjempegøy. Eller sjiropraktor. Eller sjole.

Det gjorde vondt da matprat.no presenterte en grill-dame som ikke kunne si kj-lyder. Nå skjærer det igjen i ryggraden når jeg ser vinnreise.nos reklame hvor du skal sende melding til sjuetosjuetre.

Kjære dere som eier reklamebyrer og dere som kjøper tjenester av reklamebyråer: Hvis dere bruker mennesker som ikke kan si kj-lyder i reklamene deres, vil jeg av prinsipp boikotte produktet. Og jeg håper det er flere som blir med på denne aksjonen.

Bad hair day

-Pippip, pippip-
«Hei, fyren er stengt pga overoppheting så det kan bli dårlig med varmt vann i helgen. Vaktmesteren begynner med reparasjon på mandag.»

Jo, takk skal du faenmeg ha... :-/