Storkjeftet...

Da jeg på sykkelsetet på vei opp mot Kjelsås fikk de første dråpene i fleisen, innså jeg at jeg kanskje var litt storkjefta anngående dugnad 15 minutter tidligere.

Det ble en fuktig sykkeltur...

Dugnadsånd

For halvannen uke siden kom det opp lapp på søppelskuret i blokka jeg bor i om at det skulle arrangeres dugnad. Hurra tenkte jeg, nå kan vi endelig en unnskyldning til å møte naboene uten å være påtrengende. Med tvangstankemottoet "dugnad er gøy", begynte jeg på den mentale forberedelsen for en tirsdag i kjeledress og løvrivenes tegn.

Været i dag kunne selvfølgelig vært bedre, men regnet holder seg stort sett oppe i skyene. Jeg fant derfor fram arbeidsklær, og en goretexjakke som var degradert til drittjobbs- og arbeidsjakke. Struttende klar for dugnad tripper jeg ut til oppstillingsplassen.

Og hva finner jeg der? "Dugnaden er avlyst pga været". Hallo? Det regner ikke! Dessuten er det da vel greit å bruke de grå dagene til dugnad, mens de pene brukes til andre aktiviteter? Består blokka mi av en gjeng med stuegriser som ikke tåler vann?

Og hvor ble det av den gode norske dugnadsånden?

Skuffa!

Facts or fiction?

Dersom jeg vil oppleve en oppdiktet historie som fenger meg, setter jeg på en film. Dersom jeg ville sett unyanserte nyhetsformidling, ville jeg flyttet til Nord-Korea.

Når jeg åpner avisen forventer jeg at mediet jeg leser setter fokus på saker som er viktige for samfunnet, men at det beskriver virkeligen saklig og nyansert. Når mediene heller er scoop-kåte og velger å se bort fra informasjon fordi dette vil svekke saken de slår opp, svekkes også min tillitt som leser.

Når jeg selv er i kontakt med journalister gjennom jobb, ønsker jeg å være så imøtekommende og åpen som mulig både fordi vi har plikt til å informere, men også fordi jeg vet at jeg jobber et sted med mye dyktige mennesker og hvor vi gjør den jobben vi er satt til å gjøre på en god måte. Dersom vi gjør noe klanderverdig er min holdning at vi også må stå for det vi gjør. Det har med min integritet å gjør, og er en forutsetning for at jeg skal kunne ha den jobben jeg har.

Men når media driver med vinkeljournalistikk vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til dem. Skal vi lukke dørene, eller skal vi lukke øynene og håpe på det beste selv om man vet at man ikke har gjort noe galt? Skal man bygge et forhold på gjensidig tillitt som viser seg å gå bare én vei, eller skal man holde sverd og skjold parat til enhver tid til forsvar?

Media omtales gjerne som den fjerde statsmakt. Godtar vi at denne fungerer som et diktatur?

Ståpels i rumpa

Å drikke bar gin er i store og hele en forferdelig opplevelse. Alikevel satt 9 mannfolk rundt bordet mitt hjemme i går kveld og drakk ublandet gin.

Grunnen til dette var selvfølgelig at det hele var en del av konseptet med testing av ulike typer brennevin. Vi har fra før gått gjennom whisky og akevitt, og nå var det denne forferdelige granbardrikken som sto for tur.

Opplegget på disse kveldene er at man smaker et antall merker av en sort brennevin for å gjøre seg opp en formening om spennet i smak. Etter hver type kommenterer alle det enkelte merket, før neste flaske sendes rundt. Gin er tradisjonelt ikke en drink man drikker bar, men for å kjenne ginens egensmak og sammenligne, fant vi ut at også gin skulle smakes uten andre tilsetninger.

Vi fikk ikke en gang smakt på første flaksa før førstemann fikk ståpels i rumpa og tårer i øynene av lukta. Jeg begynte en stund å lure på om smakingen i det hele tatt skulle komme i mål, men dette viste seg å ikke bli noe problem. Her følger panelets dom over de 7 sortene som ble testet:

Svensk Gin
Sunn og frisk
Frisk med citrus
Lite gran
Som forventet fra svenskene
Hjemmelaget Bombay Sapphire
Går ned
Granskog
Pissmaur, men drikkbart

Gordons
Mindre citrus, mer granbar (x2)
Tidlig død
Kattepiss og furunål
Polsk turistbuss
Tørr kvae
Kompost
Spylevæske m/sitron
Akebrett

Bokma
Råtten søppel
Død og hælvette
Sats
Baksete i 240
Lukt av urin, smak av dårlig HB
Råtne klementiner
Maursyre
Gammel silo
Musserende vodka
Smaker bare høgg

Tanquary
Best til nå
Hint av pepper
Veldig tørre grannåler
Tørr furu
Helt grei
Lukt følger smak
Mellomblend
I forhold til forrige: Relativ drøm
Gørr kjedelig vodka
Ikke hjemmelaget svensk gin

Plymouth
Anonym knusktørr (Sahara)
Stikk i ganen
Rope på elgen
Foreløpig favoritt, en "höjdare"
Mangel på smak
Heia Sverige
Knusktørr granbar
Absolutt sitron, tørrere
Syden-aperetiff

Hendrick's
Oi, god granbar
Stayer i ganen
Sitron-gin, jævlig god
Sterk sitron
God medisin
Kvalitets-gin
Grønnsåpeaktig med sitronsmak
Var ikke ille
Ikke best, men ikke ille
God ballanse
Smooth

Bombay Sapphire
Merra lokt itj granbar
Citrus med vodka
Gin
Skuffende lite raffinert
3. bar
Topp 3 bar
Som forventet
Skopuss (positivt)
Sur med kvalm ettersmak
Helt ok

Etter bar-smakingen må jeg vel uten tvil si at skotske Hendrick's (som er produsert av Willima Grants og son, samme firma som bla står bak Glenfiddich og Grants whisky) og den uhyre snille Svensk Gin.

Men så var det klart for å bruke ginen i drinker, og et fantastisk utvalg blandevann kom på bordet. Selv lagde jeg meg tre drinker, hvorav tre ble helt. Kun Tom Collins laget med Tom Collins-mix ble drikkbart. Etter å ha kastet ut drink nummer to fant jeg at gin-drinker antakelig rett og slett ikke er noe for meg.


Og så krabbet jeg opp i barskapet og sprettet en whisky.

---

Tørst? Lyst på en GT eller en dry martini? Kom innom meg og bland deg en drink... Jeg har litervis av gin i barskapet. Ironisk nok er den eneste gin-typen som jeg kunne tenke meg å ha i skapet, skotske Hendrick's, trygt plassert i kjøperen Håvards hjem på Etterstad.

Trening med kjønnsorgan

Jeg har, som mange sikkert har fått med seg, en kropp som fungerer omtrent like bra som kroppen til en 80-åring. Av den grunn prøver jeg å få litt orden på den blant annet med hjelp fra fysioterapeut.

Gårsdagens time hos min venn Håvard hos Hans og Olaf Fysioterapi gav en litt interessant opplevelse. Gjennom påska har nemlig problemene mine flyttet seg fra midt på ryggen til nedover i korsryggen og ut i skinkene og hoftene. Vi begynte derfor med å finne grunnen på dette problemet. Jeg ble bøyd framover, bakover, til sidene, til en ball i fosterstilling, og til slutt finner fysioterapeuten ut hva som antakelig er feil.
- Legg deg på ryggen, kommanderer han, mens han finner fram et par puter som han legger under knærne mine.
- Nå skal du prøve å trekke ballene dine opp i magen, forklarer han, og det slår meg at jeg har tatt feil dør 10 minutter tidligere.

Men neida, dette var ikke noe homoerotisk stunt. Derimot dreide det seg om å trene stabliserende muskler som ligger under den vanlige sixpacken (som for tiden minner mest om en øltønne). Vi prøvde også å trene de samme musklene ved å prøve å trekke hoftekulene sammen. Men til slutt endte det med at balletrekkingen var det beste for meg. Og som mann føler jeg jo at dette er en god måte å trene på. 3 x 15 repetisjoner balledrag per dag høres ut som noe jeg fakisk skal både klare og huske å gjennomføre.

Treningen minner også om måten man (fortrinnsvis kvinner) skal sørge for å få et stabilt senter i magen under pilates-trening: Bruk musklene i magen som om du skulle sugd opp en spaghetti med musa.

Kjønnsorganstrening er uten tvil det nye hotte. Glem joggeskoene, dra litt i ballene!

Gårdsgutt for en dag

Når man er litt småforkjøla i utgangspunktet, er det en del ting man kanskje burde holde seg unna. For eksempel blir ikke luftveiene spesielt glade av å innhalere store mengder støv fra 50 år gammel tørr sagflis etterfulgt av kald, kuktig luft.

På den annen side føler man seg ganske nevenyttig når man skreller vekk et godt lag hønemøkk med spade og høytrykkspyler hønsehuset slik at hønene får et riktig rent og pent hjem. Jeg føler meg heller ikke nevneverdig ille til mote for å initiere denne dugnaden hos kameraten min Kristian, som eier hønene, på langfredag. Selv om jeg fortsatt står i statskirka kan jeg jo dekke meg bak at jeg er borgerlig konfirmert. Og Kristian, som bor på et småbruk kommenterte at en bonde tross alt må utnytte den tiden han har.

Til daglig holder jeg hus i Oslo, og det er derfor en befrielse å en gang i blant komme seg ut av gryta og opp til Lillehammer og sulle rundt på det lille bruket og høre om og følge med i planer om større og mindre prosjekter. Hønene var jeg selv med og kjøpte i bursdagspresang i fjor, og besetningen skal forhåpentligvis økes betraktelig i løpet av sommeren. Automatisert vedkapper og -kløyver er handlet inn, og snart er forhåpentligvis mais-plantene satt i jorda. Rett og slett en liten norsk variant av River Cottage. (Har du ikke sett serien er det absolutt å anbefale at du gjør det.)

Kristian har også begynt å tenke litt på markedsføring. Er du i Lillehammer-området og trenger ved eller egg, og på sikt vil plukke selvplukk-mais og hogge ditt eget juletre, ta en kikk innom Knutruds nye og foreløpig uferdige siter på verdensveven.