Dugnadsånd
For halvannen uke siden kom det opp lapp på søppelskuret i blokka jeg bor i om at det skulle arrangeres dugnad. Hurra tenkte jeg, nå kan vi endelig en unnskyldning til å møte naboene uten å være påtrengende. Med tvangstankemottoet "dugnad er gøy", begynte jeg på den mentale forberedelsen for en tirsdag i kjeledress og løvrivenes tegn.
Været i dag kunne selvfølgelig vært bedre, men regnet holder seg stort sett oppe i skyene. Jeg fant derfor fram arbeidsklær, og en goretexjakke som var degradert til drittjobbs- og arbeidsjakke. Struttende klar for dugnad tripper jeg ut til oppstillingsplassen.
Og hva finner jeg der? "Dugnaden er avlyst pga været". Hallo? Det regner ikke! Dessuten er det da vel greit å bruke de grå dagene til dugnad, mens de pene brukes til andre aktiviteter? Består blokka mi av en gjeng med stuegriser som ikke tåler vann?
Og hvor ble det av den gode norske dugnadsånden?
Skuffa!
1 kommentar:
Dugnadsånden er long lost. Forrige generasjon har kanskje en liten bit av den, men vår egen må vi nok bare innse at er en gjeng sofagriser. Hos oss møtte de ikke engang opp når det gjaldt deres egne leiligheter (selveier, vi må male selv) og sameiets styre var snille nok til å leie inn lift for de som bor i andre etasje...
Legg inn en kommentar