Trilleonkel

Dagens første første sosiale oppfordring kom som manna fra himmelen mens jeg satt og trommet fingrene i bordet og lurte på hva jeg skulle bruke dagen til. Jeg er sykemeldt for vondt håndledd, så det meste av vasking, oppussing og tilsvarende er uaktuelt (og akkurat det er jo fryyyktelig synd). Og det er litt begrenset hvor lenge du gidder å surfe nyheter og skrive ting med venstre hånd. (Det tar evigheter. Dette avsnittet har jeg bruk omtrent femdobbel tid på). Iallefall var oppfordringen som følger:

kyrrer {facci sognare} sier: Kom og trill jenta nå, så jeg kan læxe litt
Øystein sier: ok
kyrrer {facci sognare} sier: :D
Øystein sier: Jeg er sykemeldt
Øystein sier: Kjedelig...
Øystein sier: Skal bare ta ei skive så setter jeg meg på banen
Øystein sier: døde du?
Øystein sier: Vel, stikker nå
Øystein sier: Er der om et kvarter.
kyrrer {facci sognare} sier: jeg tøysa da
kyrrer {facci sognare} sier: :D

...men da de siste meldingene nådde meg, var jeg allerede i fullt firsprang på vei til T-banen. Trilleonkel for Eirill har jeg jo vært et par ganger før, og det er noe jeg egner meg greit til når jeg forstår kodene. Jeg er litt usikker på om det er mangelen på taleevne hos barn på et halvt år eller om det er fordi Eirill er et realt kvinnfolk, men det er uansett ikke alltid jeg klarer å knekke kodene. Men i dag gikk det glimrende.

Vi tuslet rundt i nesten halvannen time, og kjente og hørte på byen. Og så var det en tur inn for å hilse på pappa og mens vi ventet på mamma spiste jeg opp husets mat mens frøkna avledet pappa'n. Ekte teamwork. Og da mamma kom hjem, la vi oss for å lese litt.



Det sies at jeg begynner å bli babysjuk. Jeg vil på det sterkeste avkrefte dette. Det handler bare om å ha lekekamerater på sitt eget mentale nivå.