O hei hvor det går

Jula er ikke mer en halvannen måned bak oss, og jeg er allerede tom for energi. Storartet, hva?

De siste ukene har vært et ork, og på toppen av det hele ser det ut som kroppen jobber litt ekstra på høygir for å bli kvitt noen basilusker som har sneket seg inn. I går sloknet jeg i sofaen etter middag og var i det hele tatt litt utafor. I natt lå jeg urolig og våknet av naboens vekkerklokke litt over klokka 6. Jeg var knust og kvalm og visste ikke helt hvor jeg skulle ta vegen. (Men kryss i taket: Ryggen var tilnærmet bra. Noen lyspunkter finnes det jo alltid...) Da klokka ble halv åtte og jeg egentlig skulle vært på jobb, tok jeg avgjørelsen om å la kroppen få jobbe med problemet uten å hverken være smittefare for kolleger eller stresse kroppen unødig.

Jeg sovnet igjen og sov som en stein til halv tolv, og var fortsatt et vrak da jeg våknet. Sakte men sikkert kom det seg da, og i tre-tida følte jeg meg sån noen lunde og begynte å kikke på et par jobb-saker.

Og dette er en melding til influensaen, hosten, snørret, fugleviruset og alle andre kilder til ubehag:

JEG HAR IKKE TENKT Å BLI SYK NÅ.

Så vet dere det. Bare ligg unna.

Frøkna skulle både på trening og et møte på jobb på kvelden, så jeg har igrunn fått sulle alene hjemme hele dagen. Halv åtte tasset jeg på butikken etter å ha finlest ukens brosjyre fra Ica Maxi, og planen var å kjøpe både ørret, torsk og rødspette som alle ble solgt for 50 kroner kiloen. Samt bananer, mozarella og litt mer.

Vel hjemme var det bare å fine fram kniven og begynne å dele opp ett kilo torsk og ett kilo ørret. Med stor iver og nykvesset kniv kastet jeg meg over sakene, og stod til slutt igjenn med passe porsjonspakninger med ørretkotelletter og torskefileter, samt et godt hakk i venstre pekefingernegl.

Frøkna og jeg har også begynt å føre matregnskap for å finne ut hvor pengene faktisk blir av. Og hittil er det som fryktet: Vi bruker mye penger på mat. I SIFOs standarbudsjett skal en mann og en kvinne i vår alder bruke ca 3650 kroner på mat. Hittil i februar ligger vi på 2420, og vi er ikke en gang halvveis i måneden. Selv om vårt beløp inneholder litt mer enn mat (bakepapir, shampoo osv), gjør min lunsj, fyllemat og andre gastronomiske utskeielser utenfor Kiwi og Ica sine vegger at beløpene nok er ganske sammenlignbare. Enten er beløpene til SIFO for forsiktige, eller så har vi et rimelig stort innsparingspotensiale.

Og sånn går nu dagan....

Rakfisklaget unnagjort - smalahove neste?

Det er over fem år siden jeg fikk lyst til å arrangere mitt eget rakfisklag, og i går ble det endelig gjennomført. Vi spiste oss mette og litt til, og av en eller annen mysifistisk grunn forsvant det over en liter akevitt, hvorav Håvard og jeg antakelig drakk en god tredjedel hver.

Lukten fra den kontrollerte forråtningsprosessen rakfisk faktisk har gjennomgått var til å leve med. Faktisk var dette et ypperlig parti nybegynner-fisk, og det gikk nesten fem store fisker. Jeg følte meg rimelig pigg og oppegående hel kvelden, men jeg innser at jeg nok har vært en smule på druen. Konklusjoen kommer ikke av en litt sjaber form som jeg er i nå, men av at jeg ikke helt kan erindre alle scenene som er dokumentert på de nesten 200 bildene som ble tatt med kameraet mitt, eller at det i det hele tatt ble tatt bilder...

Men om det frister til gjentakelse? Absolutt!

Håvard har nå også lansert forslaget om å tilberede smalahove, noe jeg støtter fullt ut. Jeg har aldri spist smalahove, men det står definitivt på listen over ting som bør prøves.

Velstandsvorte og manglende kaffe-lyst

Vi har fått oss en velstandsvorte. Den står på kjøkkenet, og jeg vet ikke helt hva den skal brukes til. Og nei, det er ikke jeg som har kjøpt den inn. Nyvinningen er en espressomaskin og er visst noe ethvert møblert hjem bør ha. Så om du er kaffetørst er det bare å komme på besøk. Vi kan nå tilby både presskannekaffe, espresso fra den gode gammeldagse espressomaskinen som settes på kokeplate, espresso fra espressomaskin og andre kaffeblandinger med melk. Og om du vil ha god kammeldags kokekaffe kan du bli med meg og stormkjøkkenet mitt ut i skogen. Men hvor ble det av den gammeldagse moccamasteren? Har den blitt skjøvet helt ut av markedet?

Selv drikker jeg svært lite kaffe. Etter et år på videregående med hydrokopp og en ny kaffekopp i hvert friminutt sa til slutt magen stopp. En dag sa den bare rumlerumlerumleblubblubblub, dampen sto ut av ørene mine og jeg fikk følelsen av at noen drev med djevelutdrivelse av kroppen min. Etter at rockekonserten i magen hadde lagt seg og publikum gått hjem roet den seg helt ned igjen, men lysten på kaffe var som blåst bort.

Så nå sitter jeg der i alle selskapligheter og blir uglesett fordi jeg takker nei til kaffe. Og om du tror unnskyldningen "jeg har sluttet" fungerer, tar du skammelig feil. Det fører bare til øyenbrynheving og gjerne et spørsmål om utdyping. Og selv om jeg synes tarmsystem og egen magelyd er morsomt, er det ikke alltid like artig å snakke om dine indre kroppslige anliggende i festlige lag. Det har slått meg at det er enklere å forklare at du er tørrlagt alkoholiker enn tørrlagt kaffedrikker i dette landet. Hverdagsrasismen stikker ofte dypt.

Det lysner

Denne uka startet skikkelig skjevt ut. Mandag våknet jeg med mareritt og jeg gikk rundt i koma resten av dagen. Om du spørr meg hva jeg gjorde på jobb på mandag kan jeg ikke svare deg eksakt. Jeg vet at jeg var i et møte fra halv ti til elleve, men resten er blankt. Og tirsdag var ikke stort bedre, selv med hyggelig middagsstund med gjester. Men i dag våknet endelig kroppen til liv. Jeg fikk endelig unna flere halvferdige ting på jobb, og tatt et par telefoner jeg har utsatt og utsatt.

Og da jeg gikk fra jobb i 4-tida var jeg merkverdig pigg. Jeg var faktisk så pigg at jeg hoppet av trikken på Torshov og tuslet innom kjøttbutikken og kjøpte ordentlige pølser (takk til Liten som fikk sendt meg dit) og jeg gikk også innom Torshov sport for å se om de hadde et godt (og kanskje litt billigere) alternativ til jakka jeg har sett for meg som vinterjakke. Og det hadde de ikke.

Men iallefall ruslet jeg videre hjemmover og kikket på bygninger, blomster, mennesker og trikker, mens jeg smilte til verden. Og jeg tror jeg begynner å forstå Leas fasinasjon av Torshov. Ikke bare det, men jeg innså faktisk at ICA'en på stusselige Sandaker senter faktisk var ganske ok om man ser bort fra grønsaksavdelingen. Og vel hjemme stekte jeg meg ordentlige pølser og lagde potetstappe fra bunnen av og koste meg skikkelig. Og på toppen av det hele avdekket en ny gjennomhøring av The Dandy Warhols siste album at dette til tross for at jeg syntes det virket kjipt første gangen jeg hørte på det, faktisk er ganske ålreit. Selvfølgelig langt fra noen højdare om man sammenligner med Welcome to the monkey house, ett av mine topp ti favorittalbum, men grei taffelmusikk.

Og nå venter jeg på en innkommende kjæreste og verden er ganske ok.

Kanskje det blir en super-torsdag i morgen?

Hvordan at blive en Upopulær mand

Man tager ind på en indisk restaurant. Man spiser og drikker mer enn mand kan tåle. Man går derefter på bar og drikker kun billigt øl ræsten af kvælden. Derefter går man hjem og lar maven arbejde for sig selv resten af natten.

Årets første fårikål

Årets første fårikål er nå inntatt. Mens jeg stakk en tur til Hedmarken for å nyte alkohyler og godt selskap, satte Stine og svigermor i gang med å lage fårikål. Så da jeg kom hjem fyllesjuk og fin i dag, sto det en full tilitersgryte på bordet.

Jeg ser for meg at jeg kommer til å være lei av fårikål i slutten av uka...