Dagbladet skriver i dag om opprettelsen av Kristen Fagforening i Norge. Inne i en stor rød ring kan vi lese et utdrag av fagforeningens egen beskrivelse.
Kristen Fagforening er for deg som synes at streik er gammeldags. Du ønsker som oss, at de naturlige interressekonflikter som finnes mellom lønnstakere og arbeidsgivere, skal løses med mer moderne midler.
Dagens pisk avleveres herved til vår kjære statskanal NRK, og til deres avdeling Petre. Denne gangen er det ikke Håkon Moslet, Petres mangeårige musiksjef som skal ha mest pisk (selv om det skal sies at det ser ut som han har tydd til sterkere stoffer når han plassert enkelte låter på A- og B-lista), men derimot de som ansetter programledere i kanalen.
Det verste tilfellet så langt er programmet P3morgen som jeg hører på hver morgen. Ja, jeg har selvfølgelig alternativer. NRJ, Klem FM, folkelig morgen på P4 eller moralsk riktig og totalt rock-fri musikk på P2. Men nå har det seg slik at Håkon Moslett totalt sett, på tross av fargerike piller, gir meg den beste musikken. Men tilbake til P3morgen...
Programmet går mellom klokka 7 og 10, og i løpet av det siste året har bidragsyterne i programmet variert. Inntil nyligg var det en yndig kvinne ved navn Siri Kristiansen som stod bak roret. Et helhjertet forsøk gir henne en 3'er på terningen. Tanken har slått meg at grunnen til dette valget av programleder skyldes at ingen fornuftige journalister gidder å stå opp tidlig nok til å være så tidlig på jobb. Tar man derimot en tekstforfatter fra broilerfabrikken Westerdahls har du program fra tidlig om morgenen.
Med seg på laget har Siri blant annet hatt med seg en hjelper med navn Henrik Thodesen, og Henrik har i perioder også fungert som programleder uten Siri. Til Henrik Thodesen kster jeg herved en ener så hardt jeg bare kan. Ari Behn tatoverte sin VG-terning på armen. Jeg ønsker å banke Henrik Thodesen 1'er inn i pannen på han. Hvis du ikke skjønner hva jeg mener med min harme mot denne radiostemmen som kryper rundt deg som gifig eføy om morgenen, har jeg følgende tips: Ikke prøv å forstå det ytterligere. Bare la være å finne det ut.
Etter en stund med med Henrik Thodesen bak roret ble det endelig en endring i programledelsen. Før vi går videre i min vrede over petre-programledere, skal vi først ta inn på et lite sidespor og grave oss ned i verdenshistorien. Vi skal til Latvia i Baltikum.
Landet har i flere hundere år vært okkupert både her og der. Først kom svenskene. Så kom russerne. Og i 1940 ble landet tvunget inn i sovjetunionen mot sin vilje og hundretusener latviere ble sendt bort og henrettet. Men så kom Hitler la Latvia under sitt voksende rike for en stund. Latvierne var strålende fornøyde over å bli kvitt russerne, og applauderte Hitlers frammarsj. Men da fella klappet igjen og tyskerne viste sine litt kjipere sider ved å sende 70.000 latviske jøder i døden, sto jubelen plutselig ikke så høyt i taket lenger. Som kjent varte ikke krigen evig, og da Hitler hadde tatt sin kjære forlovede med seg i bunkeren og drømmmen om det ariske riket var smuldret vekk, banket Sovjetunionen nok en gang med store hammeren på den latviske døra. At latviere i dag er et folk som er litt gretne og sure kan rett og slett være fordi de i en årrekke regelrett har blitt rævkjørt.
Men tilbake igjen til Petre. De av dere som for noen år siden kikket på Otto Jespersens program "Rikets Røst" fikk sikkert med dere stuntreporter Siri Bonde Tusvik. Men hvor ble det så av dette forferdelige vesenet etter opptredenen på skjermen? Joda, hun forsvant over i Petre. Over til mine ører. Som et lite Sovjetunionen dukket hun opp på radioen for et drøyt år siden. Jeg husker ikke hvilket program hun hadde, men jeg tror det gikk på ettermiddagen. Og nå, etter at vår kjære Henrik Thodesen har dratt inn årene fra P3Morgen og forhåpentligvis barbert av seg den lille hitler-barten jeg ser for meg at han har hatt på overleppa, er jommen Siri Bonde Tusvik tilbake på eteren, denne gangen som programleder om morgenen. Sovjetunionen slår tilbake. Jeg er et lite Latvia. Dolket i ryggen hvor enn jeg snur meg.
Til dere som bestemmer hvem som skal være programledere på Petre:
ADVARSEL: Øystein vurderer herved å gå over til Klem FM istedenfor Petre om morgenen. Stort sterkere kan vel ikke signalet bli?
Men nå er det kanskje på tide med litt ros også. Dagens første ros går til Tofrinn Borkhus, som har ledet programmet Cruisern på lørdager. Torfinn er den eneste programlederen jeg vet om som på riksdekkende radio snakker ordentlig brei norddals-dialekt. Kudos! Om du ikke har fått med deg Cruisern, har du muligens hørt Torfinns filmanmeldelser i programmet Filmpolitiet.
Dessverre må jeg igjen gi litt pisk og pryl. Torfinn Borkhus har i lang lang tid vært den perfekte programlederen Cruiseren. Hvorfor har en eller annen idiot funnet ut at lederskapet av dette programmet nå plutselig skal deles mellom Borkhus og den forferdelige radiostemmen til Else Kåss Furuseth? HALLO? Kan noen prøve å forklare de som setter opp program-kabalen til petre at det finnes bedre tidspunkter å legge denne enn på nachspielet etter Petre-julebordet? Hvorfor har ingen fått sparken for dette valget?
Før jeg i dag skal gi meg med å skrive om programledere i Petre, skal jeg gi en liten ros. Grete Strøm, reporter i Osenbanden er mitt store lyspunkt i dagen når jeg går hjem. Kjære Grethe. Hadde verden vært litt annerledes (dvs uten samboer, barn på vei osv) og jeg hadde møtt deg på gata, ville jeg antakelig knelt for dine føtter og kysset deg fra tær til ankler og fridd spontant. Og jeg hadde ikke trengt å gifte meg med hele kroppen din en gang. Jeg hadde bare trengt lungene, stemmebåndet og munnen. Jeg hadde fått nok elskov av bare å bli hvisket god natt i øret hver kveld på din klingende Bodø-dialekt.
Tenker vi sier det sånn, jeg. Så får vi håpe min pipete blogg-stemme siver inn ett eller annet sted der den hører hjemme i NRK-systemet.
Men før jeg går og legger meg skal jeg bare gi en kudos til. Den går til Lars Beckstrøm i DeLillos. Du kan si mye om Lars Lillo, men i mine ører fungerer låtene hvor Lars Beckstrøm styrer vokalen som diamanter i et hav av gull.
God natt.
PS: Jeg er for trøtt til å rydde alle skrivefeilene. Gjør korrekturlesingen selv.
Aftenposten slår i dag stort opp at det nå er en rekke steder som har vinmonopol men står i fare for å miste postkontoret.
Postkontorene er tenkt byttet ut med konseptet "Post i butikk". Men hvorfor ikke tenke litt annerledes og innføre "Post i pol"?
På vei gjennom byporten med retning mot jobb i dag tidlig pep det i telefonen min, og inn kom det en melding fra kamerat Thomas:
Du verden så overlegen da!
Jeg innser at jeg på ett eller annet tidspunkt har vært i nærheten av han uten å legge merke til han, og skriver en ynnskyldning fordi ejg er uopppmerksom om morgenen.
Hehe. Møter du meg om morgenen må du stille deg foran meg og skrik "HEI, JEG ER THOMAS. JEG KJENNER DEG!"
Svaret fra Thomas kom spontant:
Tydeligvis. 40 cm unna, løfting av arm til hilsen og en "god morgen" funker åpenbart ikke. :) Og jeg som trodde JEG var sløv om morgenen...
Neste gang diskusjonen om 6-timersdagen kommer, skal jeg stå øverst på barrikadene!
VG melder i dag at britiske forskere forsøker å danne sæd- og eggceller av stamceller. Det påpekes at dette kan føre til at mannen blir overflødig fordi kvinner med dette kan befruktes uten mannen. Det påpekes imidlertid at det kun kan lages jentebarn av rene jente-par fordi damer mangler Y-kromosomet som en gutt må ha. Det gamle jungelordet om at menn etterhvert vil forsvinne kan dermed være ett steg nærmere sannheten.
I artikkelen nevnes det også menns mulighet til å formere seg med andre menn, men da gjennom en surrogatmor. Og her er det jeg lurer litt. Det er en utfordring at man ikke har Y-kromosomer hos kvinner, men hos menn har man jo faktisk potensielt det motsatte problemer. Menn har jo ett kromosom av hvert, så da skulle det jo bli 25 % sjanse for at resultatet blir ei jente (XX) og 50% sjanse for at resultatet blir en gutt (XY og YX). Men hva skjer hvis vi sitter igjen med et Y-kromosom fra hver av fedrene?
