Ølstafett - rykk tilbake til start.

Som flere har fått med seg, er vi nå inne i nok en stafett-periode. Og siden stafett som fenomen er en yppelig måte å sørge for variasjon på, er jeg sterk tilhenger av dette.

Som dere kanskje også har fått med dere, bor jeg på Sandaker i Oslo. I motsetning til Kirkenes hvor jeg bodde før, har Oslo et noe bredere utvalg av vannhull. På grunn av det store utvalget er det følgelig svært mange av stedene jeg ikke har besøkt, og sammen med kamerat Ståle satte jeg derfor tidligere i vinter en målsetning om at vi skulle pøbbe oss til Grønland i flere etapper for å bli bedre kjent. Konseptet er ikke ulikt Tom Waits-løpet, men løypa er noe lenger.

Før jul startet vi med friskt mot og begynte vandringen nedover Torshov. Standarden på stedene var mer eller mindre lik, men med enkelte steder som var mer brune enn andre. Pilspriser fra 29 til 48 kroner for halvliteren. På første runde kom vi oss ned til Zen restaurant som ligger rett på oversiden av Ring 2.

I går var det igjen klart for å ta på seg stafettskoene og vandre seg beruset. Men denne helgen ble det uten Ståle som feiget ut og helelr valgte deltakelse i et 30-årslag. Derimot ble Håvard med. Og siden Ståle har planer om å være med senere og Håvard var ny, tok vi sammen beslutnigen om at vi skulle starte på nytt.

Første stopp ble Sandaker Kro, som jeg er litt usikker på om vi tok med sist. Vi kom oss også innom Never Mind Sushi som jeg også tror ble hoppet over i først runde. I alt var vi innom 7 steder på veien, og som sist endte det på Zen. Irriterende nok klarte jeg igjen å glemme notblokk, så jeg husker dessverre ikke navnet på alle stedene. Jeg vil imidlertid anbefale de som er skikkelig tørste å ta deg en tur innom et sted som ligger på høyre side når du går nedover Torshov. Det er en trapp opp i inngangen, og jeg tror bygget er gult. Stedet har et svært voksent klientell, og jeg ser ikke bort fra at majoriteten av kundene er stamkunder. Antakelig har dette med pilsprisen å gjøre, som jeg mener å huske at lå rundt 35 kroner. På forrige runde luktet stedet urin, noe som ble særlig påtrengende ved bordet som Ståle og jeg hadde rett ved do-dørene. Denne gangen satta Håvard og jeg oss derimot rett ved baren, og ved et toalettbesøk ble det også avdekket at den påtrengende lukta var fjernet.

Håvard og jeg ble sittende å diskutere hvor langt vi var fra byen sammenlignet med avstanden fra sentrum til Etterstad. Vi spurte om bartenderen hadde et kart av noe slag, og han foreslo telefonkatalogen. Her fant vi ikke noe kart, men takket for forslaget. Fem minutter senere kommer bartenderen tilbake med en kartbok over Oslo med beskjed om at han hadde vært ute i bilen og hentet. 10 poeng for innsats!

Neste etappe går ned mot Birkelunden, men her må vi ta noen valg. Skal vi kun gå innom stedene som ligger i gata som trikkeskinnene går i og pubber i umiddelbar nærhet av disse, eller skal vi også ta barer i som ligger i gatene rundt. I første omganger det ikke noe vanskelig problem, men når vi kommer ned til Olaf Ryes plass vil det bli det.